Uro og fremtidstro

Hvordan kan veiledere møte bekymring hos veisøkere? I en stadig mer urolig verden opplever mange mennesker økt bekymring og uro – og svekket tro på egen fremtid. Dette merker de som jobber med å hjelpe andre. Karriereveiledere møter ofte mennesker i krevende livssituasjoner, og kan selv kjenne på uro og usikkerhet. Hvordan kan veiledere stå stødig i møte med dette?

Dette laboratoriet gir et innblikk i psykologiske perspektiver på uro og bekymring, og hvordan uro og bekymring påvirker menneskers fremtidstro. Her kan dere finne fagstoff om hvordan veiledere kan møte urolige veisøkere med anerkjennelse, trygghet og konkrete teknikker – og samtidig ivareta seg selv.

Laboratoriet er delt i tre deler:

  • Faglig fordypning: psykologiske perspektiver
  • Veileders rolle: fra teori til praksis
  • Laboratorieøvelse med case

Del 1 Faglig fordypning: psykologiske perspektiver

Uroens mange ansikter 

Uro og bekymring kan ha mange årsaker og uttrykk og kan knyttes til både biologiske og psykologiske mekanismer og kulturelle og samfunnsmessige forhold. Uroen kan være kroppslig, kognitiv eller følelsesmessig, og den påvirker hvordan vi tenker om fremtiden. 

Psykologiske perspektiver 

Fra et psykologisk ståsted er bekymring en tankeprosess som ofte starter med en trigger og utvikler seg til tankerekker som «hva hvis…» eller «tenk om…». Når tanker, følelser og kropp spiller på lag, kan bekymringen oppleves som reell – selv om den ikke er det. Dette kan føre til handlingslammelse og håpløshet. 

Håp som motkraft 

Det å møte menneskers uro og fremtidstro og bidra med teknikker for å håndtere dette, handler om å gi håp. Karriereveiledere kan bidra til å styrke fremtidstroen hos mennesker som står i krevende livssituasjoner. Ved å forstå uroens mekanismer og bruke enkle verktøy, kan veiledere gi veisøkere bedre forutsetninger for å mestre – og tro på – sin egen fremtid. 

Vil du lese mer?

Utforsk dette tema fra seks ulike perspektiver 

Del 2 Veileders rolle: fra teori til praksis

Veiledere har en viktig funksjon i å gi håp og støtte. Ved å møte uro med anerkjennelse og trygghet, kan man bidra til å regulere og redusere bekymring. Samtidig er det viktig å være bevisst på egne triggere og ivareta seg selv – for eksempel gjennom refleksjon og kollegial støtte. 

Se denne filmen som en introduksjon til det videre arbeidet og reflekter sammen rundt:

  • Hva slags uro eller bekymring møter du oftest hos veisøkere?
  • I hvilken grad påvirker veisøkeres uro deg som veileder?

Fem gode teknikker

Her får dere fem konkrete teknikker som kan brukes i møte med urolige veisøkere. Disse er enkle, men virkningsfulle, og kan brukes som supplement i veiledningssamtaler. Sammen med hver teknikk får dere noen hjelpespørsmål. Utforsk teknikkene sammen. 

I del 3 får dere bruke teknikkene på kokrete case i laboratorieøvelsen. 

  1. Skille mellom bekymringer man kan gjøre noe med – og de man ikke kan gjøre noe med 
  2. Utsette bekymring – og sette av en fast bekymringstid 
  3. Pusteteknikker og tilstedeværelse i kroppen (mindfulness) 
  4. Støttende indre dialog – «hva ville du sagt til en venn?» 
  5. Liten handling – stort skritt 



1. Skille mellom bekymringer man kan og ikke kan gjøre noe med 

Denne teknikken hjelper veisøker å skille mellom bekymringer som er handlingsrettede, og de som ikke er det. Mange blander bekymring med forberedelse. Øvelsen går ut på å identifisere hva man faktisk kan påvirke her og nå – og slippe det man ikke kan kontrollere. Slik flyttes fokus fra passiv grubling til konkrete handlinger og økt mestringsfølelse. 

Hjelpespørsmål:

  • Hvordan kan du hjelpe denne personen med å identifisere hvilke bekymringer som er påvirkbare? 
  • Hvilke konkrete spørsmål eller øvelser kan du bruke for å støtte denne prosessen? 
  • Hvordan kan dette bidra til å redusere følelsen av overveldelse? 


2. Utsette bekymring 

Formålet er å ta kontroll over bekymringstiden i stedet for å la bekymringen styre. Når bekymringstanker dukker opp, kan man «utsette» dem – for eksempel ved å avtale et fast tidspunkt senere på dagen for å tenke på dem. Dette skaper avstand til tankene, reduserer stress, og øker bevisstheten om at bekymring er et valg. Forskning viser at teknikken kan redusere både uro og grubling. 

Hjelpespørsmål

  • Hvordan kan du introdusere ideen om “bekymringstid” på en måte som oppleves relevant og trygt? 
  • Hva kan være utfordrende med denne teknikken for denne personen? 
  • Hvordan kan du følge opp og støtte implementering av denne strategien? 

3. Pust og vær der kroppen din er 

Uro sitter ikke bare i hodet, men også i kroppen. Ved å fokusere på pusten kan man roe kroppens stressrespons og sende signal om trygghet til hjernen. Enkle pusteøvelser hjelper både veileder og veisøker til å være mer til stede i øyeblikket, redusere fysisk uro og skape grunnlag for klarere tanker og bedre samtaler. 

Hjelpespørsmål:

  • Hvordan kan du bruke enkle pusteteknikker eller kroppslig oppmerksomhet i veiledningen? 
  • Når i samtalen kan det være nyttig å bruke dette? 
  • Hvordan kan du hjelpe personen med å merke forskjellen mellom tanke og kropp? 

4. Hva ville du sagt til en venn? 

En refleksjonsøvelse som bevisstgjør hvordan vi ofte snakker strengere til oss selv enn til andre. Ved å spørre: «Hva ville du sagt til en venn i samme situasjon?» hjelper man veisøker å utvikle en mer støttende og vennlig indre dialog. Dette styrker selvmedfølelse, demper selvkritikk, og bidrar til mer realistiske og håpefulle tanker. 

Hjelpespørsmål:

  • Hvordan kan denne teknikken bidra til å skape avstand til selvkritiske tanker? 
  • Hvordan kan du bruke denne refleksjonen til å styrke selvmedfølelse? 
  • Kan du koble dette til personens verdier eller styrker? 

5. Liten handling – stort skritt 

Bekymring kan føre til passivitet. Denne øvelsen handler om å finne en liten, konkret handling som føles gjennomførbar – som å sende en e-post, ringe en kontakt eller oppdatere CV-en. Små skritt gir opplevelse av mestring og kontroll, som igjen reduserer håpløshet og styrker fremtidstroen. 

Hjelpespørsmål:

  • Hvordan kan du hjelpe personen med å identifisere én liten konkret handling som gir mestring? 
  • Hvordan kan du følge opp og bygge videre på denne handlingen? 

Del 3 Laboratorieøvelse med case

Sett dere i grupper eller gjør øvelsen alene. Velg en av teknikkene fra del 2 test den på en av casene.

Bruk gjerne metoden Reflekterende team der dere fordeler roller: veisøker, veileder, observatører.



Last ned casene her